A & G Belting Systems sas
di Aprovitola Enzo e C.

Enebolig til salgs i Finnmark - Trovit pandora sjarm til salgs

Enebolig til salgs i Finnmark

1-25 av 46 eiendommer til salgs funnet

X
Sorter etter
Byer
  • Alta  25
  • Hammerfest  11
  • Kvalsund  3
  • Karasjok  2
  • Kautokeino  2
  • Sør-Varanger  2
  • Nordkapp  1
Fylker
  • Finnmark
Pris
til
Soverom
  • 0+
  • 1+
  • 2+
  • 3+
  • 4+
Baderom
  • 0+
  • 1+
  • 2+
  • 3+
  • 4+
Gulvareal
-
Eiendomstype
  • Enebolig
  • Hus  4
  • Hytte  3
  • Leilighet  66
  • Liten leilighet
  • Rekkehus  8
  • Tomannsbolig  4
  • Toppleilighet  1
  • Våningshus
Egenskaper
Publiseringsdato
  • I dag  0
  • I løpet av de siste 7 dagene  0
  • pandora charms official siteid="1q1j1h1G1MY1t1T" itemscope itemprop="offers" itemtype="http://schema.org/SingleFamilyResidence https://schema.org/Offer">
    Bilde Enebolig (Selveier)
    7
    G
    Garanti 30+ dager siden

    Enebolig (Selveier)

    Kvalsund, Herøy, Møre og Romsdal, Norge

    Enebolig med betydelig utviklingspotensiale. I tillegg til garasje og veranda er det 27958 m² eietomt.

    1.200.000 NOK
    133 m²
    Rapportere
  • Bilde Granittveien 2 Rypefjord
    7
    E
    Eiendomsmegler1 23 dager siden

    Granittveien 2 Rypefjord

    9610, Rypefjord, Hammerfest, Finnmark, Norge

    Rypefjord. Lys og tiltalende enebolig som er godt vedlikeholdt. Solrik veranda med pen utsikt og lun badstue! Granittveien 2 er en lys og...

    2.340.000 NOK 2.450.000 NOK
    2 seng
    70 m²
    Rapportere
  • Bilde Ringveien 31A Alta
    10
    E
    Eiendomsmegler1 30+ dager siden

    Ringveien 31A Alta

    9515, Alta, Finnmark, Norge

    ELVEBAKKEN: Enebolig på solrik tomt, 3 sov, med terrasse mot syd og vest, parkering på tomt NY PRIS 12.09.17! Takst er 2.600.000, -. Velkommen...

    2.390.000 NOK 2.600.000 NOK
    3 seng
    98 m²
    Rapportere
  • Bilde Erik Eriksensvei 3 Hammerfest
    7
    E
    Eiendomsmegler1 30+ dager siden

    Erik Eriksensvei 3 Hammerfest

    9602, Hammerfest, Finnmark, Norge

    PRÆRIEN: Stor og innholdsrik enebolig på solrik, sydvendt tomt, med tre uteplasser, garasje, to stuer med ildsteder og badstue. Erik Eriksens...

    3.400.000 NOK
    4 seng
    144 m²
    Rapportere
  • Bilde Idrettsveien 67 Hammerfest
    7
    E
    Eiendomsmegler1 30+ dager siden

    Idrettsveien 67 Hammerfest

    9603, Hammerfest, Finnmark, Norge

    Baksalen/Stadion. Velholdt enebolig med sjarm! Stor, pen tomt og romslig veranda. Umiddelbar nærhet til skole og idrettsbane. Idrettsveien 67...

    2.550.000 NOK
    2 seng
    118 m²
    Rapportere
  • D
    Dnbeiendom 30+ dager siden

    Fogdeveien 6

    Fogdeveien 6, Alta , Finnmark

    Beliggenhet Fogdeveien 6 har en fin og barnevennlig beliggenhet i et etablert boligområde i Bossekop. Eiendommen ligger skjermet fra naboene. Gan

    3.600.000 NOK 3.800.000 NOK
    3 seng
    122 m²
    Rapportere
  • Bilde Enebolig (Selveier)
    7
    G
    Garanti 30+ dager siden

    Enebolig (Selveier)

    Kvalsund, Herøy, Møre og Romsdal, Norge

    Lun og koselig enebolig over to plan i Kvalsund kommune.

    900.000 NOK
    3 seng
    82 m²
    Rapportere
  • Bilde Storvikveien 7 Hammerfest
    7
    E
    Eiendomsmegler1 21 dager siden

    Storvikveien 7 Hammerfest

    9600, Hammerfest, Finnmark, Norge

    Bud mottatt! Velholdt og moderne enebolig med praktisk planløsning over ett plan. Solrike uteplasser og luftig utsikt. Velkommen til visning!...

    3.750.000 NOK
    3 seng
    120 m²
    Rapportere
  • Bilde Trekanten 8B Alta
    7
    E
    Eiendomsmegler1 30+ dager siden

    Trekanten 8B Alta

    9515, Alta, Finnmark, Norge

    Elvebakken: Enebolig over to plan med badstue. Solrike uteplasser og garasje. Velkommen til visning! Trekanten 8 B er en trivelig enebolig...

    2.730.000 NOK
    3 seng
    81 m²
    Rapportere
  • Bilde Svaneveien 53 Alta
    7
    E
    Eiendomsmegler1 30+ dager siden

    Svaneveien 53 Alta

    9512, Alta, Finnmark, Norge

    Bud mottatt. GAKORI: Enebolig på solrik tomt, med overbygd terrasse og balkong mot syd Velkommen til visning! Svaneveien 53 er en lys og...

    3.150.000 NOK
    3 seng
    120 m²
    Rapportere
  • Bilde Tverrelvdalsveien 115 Alta
    7
    E
    Eiendomsmegler1 30+ dager siden

    Tverrelvdalsveien 115 Alta

    9517, Alta, Finnmark, Norge

    Innholdsrik enebolig med romslig utleiedel, fin tomt på ca. 1,78 mål, solrike uteplasser og stor garasje. Velkommen til visning!...

    3.990.000 NOK
    3 seng
    178 m²
    Rapportere
  • D
    Dnbeiendom 25 dager siden

    Borrasveien 23

    Borrasveien 23, Alta , Finnmark

    ...ligger på Kronstad. Se vedlagt nabolagsprofil for informasjon om nabolaget og avstand til diverse fasiliteter. Innhold Koselig enebolig...

    1.850.000 NOK
    2 seng
    66 m²
    Rapportere
  • Bilde Bjørklia 4 Hammerfest
    7
    E
    Eiendomsmegler1 25 dager siden

    Bjørklia 4 Hammerfest

    9602, Hammerfest, Finnmark, Norge

    Sætergamdalen. Trivelig og lys enebolig på sydvendt tomt med hage og nydelig utsikt over Storvannet. Velkommen til visning! Bjørklia 4 er en...

    2.300.000 NOK
    3 seng
    111 m²
    Rapportere
  • Bilde Bieskkangeaidnu 60A Karasjok
    7
    E
    Eiendomsmegler1 30+ dager siden

    Bieskkangeaidnu 60A Karasjok

    9730, Kárášjohka, Finnmark, Norge

    Visning 04.10 kl. 17:00. Karasjok: Enebolig over to plan, med solrik veranda og to integrerte garasjer. Velkommen til visning! Bieskkángeaidnu...

    2.300.000 NOK
    4 seng
    112 m²
    Rapportere
  • Bilde Skomakerberget 2 Alta
    7
    E
    Eiendomsmegler1 30+ dager siden

    Skomakerberget 2 Alta

    9517, Alta, Finnmark, Norge

    Koselig og velholdt enebolig med solrik hage, nyere kjøkken, herlig altan og flere p-plasser. Velkommen til visning! Skomakerberget 2 er en...

    3.500.000 NOK
    3 seng
    170 m²
    Rapportere
  • Bilde Kvaløygata 3 Hammerfest
    7
    E
    Eiendomsmegler1 30+ dager siden

    Kvaløygata 3 Hammerfest

    9601, Hammerfest, Finnmark, Norge

    Fuglenes. Oppusset og pen enebolig med garasje. Koselig uteområde med hage, fine terrasser og nydelig utsikt. Velkommen til visning!...

    3.500.000 NOK
    4 seng
    160 m²
    Rapportere
  • Bilde Krutthusgata 16 Hammerfest
    7
    E
    Eiendomsmegler1 11 dager siden

    Krutthusgata 16 Hammerfest

    9600, Hammerfest, Finnmark, Norge

    Hauen. Lun og velholdt enebolig med garasje, 4 soverom og alkove. Balkong med fin utsikt mot Sørøysundbassenget! Velkommen til visning!...

    2.200.000 NOK
    4 seng
    139 m²
    Rapportere
  • D
    Dnbeiendom 30+ dager siden

    Amtmannsnesveien 75

    Amtmannsnesveien 75, Alta , Finnmark

    ...Enebolig fra år 2000 som fremstår som generelt godt vedlikeholdt og har byggemessig standard fra byggetiden. Takoverbygd inngangsparti. Entre...

    3.450.000 NOK 3.600.000 NOK
    4 seng
    110 m²
    Rapportere
  • Bilde Idrettsveien 82 Hammerfest
    7
    E
    Eiendomsmegler1 30+ dager siden

    Idrettsveien 82 Hammerfest

    9600, Hammerfest, Finnmark, Norge

    Bud mottatt! Innholdsrik enebolig med 5 soverom, hybeldel, stort potensial, inngjerdet hage og meget sentral beliggenhet. Idrettsveien 82 er...

    2.200.000 NOK
    5 seng
    163 m²
    Rapportere
  • Bilde Sagabrinken 5 Alta
    10
    E
    Eiendomsmegler1 30+ dager siden

    Sagabrinken 5 Alta

    9517, Alta, Finnmark, Norge

    Bud mottatt. SAGA: Enebolig med dobbelgarasje på stor tomt. To stuer med ildsted og flott garderoberom. Velkommen til visning! Sagabrinken 5...

    4.000.000 NOK
    3 seng
    174 m²
    Rapportere
  • Bilde Altaveien 186 Alta
    7
    E
    Eiendomsmegler1 18 dager siden

    Altaveien 186 Alta

    9515, Alta, Finnmark, Norge

    Bukta. Trivelig, eldre enebolig med sentral beliggenhet, vinterhage og stort uthus. Nydelig utsikt mot fjord og fjell. Velkommen til visning!...

    2.800.000 NOK
    4 seng
    162 m²
    Rapportere
  • Bilde Kåfjordveien 688 Alta
    7
    E
    Eiendomsmegler1 30+ dager siden

    Kåfjordveien 688 Alta

    9518, Alta, Finnmark, Norge

    Kåfjord. Innholdsrik og oppgradert enebolig med fantastisk utsikt og fine utefasiliteter. Kun 15 min fra Alta sentrum. Velkommen til visning!...

    1.990.000 NOK
    3 seng
    108 m²
    Rapportere
  • Bilde Blålyngveien 20 Alta
    10
    E
    Eiendomsmegler1 30+ dager siden

    Blålyngveien 20 Alta

    9514, Alta, Finnmark, Norge

    Enebolig i sentralt, men landelig område. Stor veranda. Innholdsrik hage med drivhus og jorbæråker. Velkommen til visning! Blålyngveien 20 er...

    3.500.000 NOK
    4 seng
    132 m²
    Rapportere
  • D
    Dnbeiendom 26 dager siden

    Markveien 11 B

    Markveien 11 B, Alta , Finnmark

    ...andre som ønsker seg en moderne sentrumsleilighet. Denne lettstelte 4-roms leiligheten fremstår som romslig og flytter du fra en større enebolig...

    1.850.000 NOK
    3 seng
    82 m²
    Rapportere
  • Bilde Bieskkangeaidnu 52 Karasjok
    7
    E
    Eiendomsmegler1 19 dager siden

    Bieskkangeaidnu 52 Karasjok


pandora charms à vendre
pandora sølv charms
pandora venda online
pandora Online-Shop

Medlemsblad for Klassisk treseiler klubb nr. 19 mars 2011

Størrelse: px Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Klassisk treseiler klubb nr. 19 mars 2011"

Transkript

1 KLASSISKE LINJER Medlemsblad for Klassisk treseiler klubb nr. 19 mars 2011 KLASSISKE LINJER

2 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory Innhold Båter til salgs! Velkommen til et levende maritimt miljø Vi utfører alle typer reparasjoner og restaureringsarbeider på klassiske treseilere, og kan tilby innendørs lagring i tempererte lokaler mens arbeidene pågår. På våre hjemmesider viser vi frem noen av de prosjekter vi tidligere har utført og de som pågår. Mange av medlemmene i KTK er allerede faste brukere av våre tjenster. Ta gjerne kontakt for en båtprat på eller Redaktørens innledning 5... Formannens ord 6... Regatta i Flensburg Peggy Bawn Litt av hvert Styret informerer Den fordømte jolla Historikk kutterjoller Ketch Caught - Caught Tradisjonell seilmaking Guri KRN Motorisering av Facit Litt om Neptun KLR vs LYS Titania KTK Båtregister KLASSISKE Odd Syse, redaktør av Klassiske Linjer Morten Lindvik, redaktør av Klassiske Linjer FORSIDEBILDET: Vakker kutterjolle etter mange timers restaurering. Foto: Magne Brekke Takk Redaksjonen vil gjerne få lov til å takke alle som KLASSISKE har bidratt til dette nummeret, det LINJER være seg annonsører, skribenter og fotografer. Spesielt hyggelig er det at Fredrik Denneche har åpnet litt i sitt innholdsrike arkiv og bidratt med verdifull og morsom informasjon i form av flere artikler. Forslag og tips til nye artikler mottas med takk, og bladet blir ikke bedre enn det vi selv gjør det til! Red. Nr Mars 2011 ISSN OPPLAG: 500 eksemplarer LINJER UTGIVER: Styret i Klassisk Treseiler Klubb, Postboks 6, 1324 Lysaker DESIGN: Merkur-Trykk A/S TRYKK: Merkur-Trykk A/S Det er et generasjonsskifte på gang i det klassiske trebåtmiljøet her hjemme. Mange av dem som har hatt båtene sine i mer enn 20 år er i ferd med å selge klenodiene. Det siste året har mange av båtene våre figurert i til salgs - spaltene både her hjemme og i utlandet. Omsetningen har vært heller laber, av det titalls båter som har vært avertert, har bare et par blitt solgt. Og det er ikke fordi de er i dårlig stand eller overpriset, i hvert fall ikke i våre øyne. Alle båter er jo alltid til salgs, det kommer bare an på prisen Men hva skal en klassisk båt koste og enda viktigere: Hvem skal kjøpe dem? KTK er 20 år, og da dette eventyret begynte tidlig på 1990-tallet, kostet en 8- meter i grei stand par hundre tusen kroner. De fleste som kjøpte var allerede i trebåtmiljøet, de oppgraderte en knarr eller en 6-meter som i utgangspunktet kanskje kostet en tusen, til noe større og litt dyrere. Snittprisene for de klassiske båtene over 45 fot som har vært avertert i år har ligget på over 1 million, og at det er investert langt mer enn forlangende i båtene av kroner og arbeid, er hevet over en hver tvil. Selv om prisene har blitt redusert etter hvert som sesongen har gått mot slutten, så er det et mye større sprang i dag enn tidligere å anskaffe seg en stor klassisk trebåt. For en knarr i bra stand koster fremdeles ikke mer nå enn den gjorde for 20 år siden. Og da blir spranget stort til en million eller der omkring. Men hva er en båt verd? Det markedet er villig til å betale? Og hvor er markedet? Hvem er det som skal kjøpe båtene våre, hvordan klarer vi å skape et marked? Først og fremst ved å tilrettelegge for rekrutteringen ved å gjøre båtene våre tilgjengelige for flere seilere. Vi må vise oss frem for et større publikum og ikke minst skape et åpent og levende miljø. Vi må få flere til å være med. Det siste har KTK jobbet aktivt med i flere år, og endelig ser det ut til å bære frukter. 16 båter var med på årets høstsamling, hvorav flere var førstereisbåter. Men sammenlignet med da det var som best på 90-tallet, så er 16 båter ganske lite. Hva med utlandet? Hvordan er markedet ute? Større enn i Norge, men litt annerledes. I resten av Skandinavia og Tyskland, som er de landene det kanskje er mest naturlig å sammenligne seg med, så er det som hos oss. Det er stort sett vanlige entusiaster som eier og seiler, gjerne familier som også bruker båten i feriesammenheng. Men oppslutningen er helt annerledes: På Sundby Stævne i Danmark kunne man melde om 65 fine træbåde og i årets samling i Tyskland var det med mer enn 250 båter! (Hvorav 1 norsk, se artikkel om Jeløen annet sted i bladet.) I Middelhavet er det veldig annerledes. Båtene er større og drives på en annen måte. Det er mer penger til stede. Eieren eier, og har ofte ikke så mye å gjøre med båten i det daglige. Det overlates til profesjonelle, både når det gjelder vedlikehold og seiling. Dette koster penger, men gir også status, noe de er opptatt av der nede. Det er ikke vi i samme grad. Kanskje vi burde være det? Men betyr det at det blir feil å selge båtene våre ut av landet, hvis det ikke finnes kjøpere her, hvis det ikke er et marked? Det blir for enkelt å si ja. Det viktigste er tross alt at båtene finner en trygg havn, med mennesker som kan og vil ta vare på dem. Aller helst her hjemme selvfølgelig, men er det ingen her, så er det ingen her. Derfor må vi sammen sørge for at det er noen her, det er et felles ansvar, det handler om å ta vare på vår kulturarv. Det handler om at noen skal forvalte vår kjærlighet videre. Så får heller noen av båtene ta seg en utenlandstur i ny og ne. Alle båter er jo alltid til salgs. Ha en riktig god sommer, og seil forsiktig! Odd Syse Redaktør

3 TWM Rekalmebyrå - febr-2011 Formannen har ordet: Vi har gjennomført et flott år med feiring av KTKs 20 års jubileum. Vi startet friskt ut med en super vårsamling etterfulgt av et tett sommer program med feiring på alle arrangementene, og avsluttet det hele med en skikkelig fest på Dronningen i november i fjor. Men KTK hviler ikke på laurbærene av den grunn, nei vi går inn i det nye året med en frisk start og overtar nå 8-meteren Carmen IV helt i KTKs eierskap fra Med nye støttespillere på laget, der iblant Atlantica Forsikring, ble det hele muliggjort, etter iherdig arbeide på sponsorsiden av Peter Ennals. Vi har flere medlemmer som ønsker å bidra i en aktiv rolle rund Carmen IV, dette er flott og vil skape mye ny og god PR rundt klassisk treseiling i Norge. Men det arbeides også intenst på historisk nivå hele tiden og i dette nummeret blir det publisert en kutter-jolle artikkel som det har vært jobbet med i flere år. På laget har KTK fått med vår ikke ukjente ex-riksantikvar Fredrik Denneche for å hjelpe oss, og han har sågar skrevet flere artikler med hittil ukjent historisk materiale. Vi jobber hele tiden med rekrutteringen til miljøet, som vi nå må si er inne i en positiv fase. Stadig flere og yngre mennesker finner vårt miljø mye mer givende en flytende plastikk! Og det er bra, dette er en viktig jobb, for uten rekruttering har vi ingen fremtid på lang sikt. Det blir jo bare viktigere og viktigere å ta vare på denne norske kulturarven, noe vi gjør både med glede og respekt. Årets program er allerede sendt ut og her er det lagt opp til flere nyheter som vi håper medlemmene vil finne både spennende og utfordrerne etter at årets vårpuss er unnagjort og båtene sjøsatt. Vårsamlingen faller i år sammen med Seil Isegran og her vil mange få nye opplevelser, samtidig som begge arrangementer teller for KTKs serie plakett. Nye havner, nesten helt bort på Vestlandet, er også lagt inn i sommer-programmet. Vi håper at aktivitetene favner flest mulig av våre medlemmer og kan du ikke komme med egen båt, så kom likevel. Det er alltid plass om bord i en av de andre båtene! En veteran fortjener god forsikring Nå finnes det endelig en god forsikring for deg som er stolt eier av en klassiker. Vår entusiastforsikring har, med sin forholdsvis lave premie, ingen konkurranse blant norske båtforsikringselskap. Det er den eneste forsikringen som tar hensyn til status, historikk og den tilstand som båten har. Din båt - vår felles interesse Carmen Skulle ulykken inntreffe står din erstatning i forhold til det beløp som båten faktisk er verdt. Med Atlanticas Veteranbåtforsikring for veteranbåter og klassikere blir din tilværelse som veteranbåteier både tryggere og mer morsom. For at det også skal bli mest mulig rettferdig på regatta banen, har vår alltid hardt arbeidende KLRkomité sammen med styret nå løftet målereglen opp til et nytt nivå. Det vil fra i år bli innført et offisielt KLR-målebrev til alle dem som vil seile regatta. Dette kan bestilles av KLR-komiteen og vil ved første gangs bestilling kun koste kr 200,- for medlemmer av KTK. De båtene som ikke har bevis og som vil seile regatta, vil få et KLR-tall med utgangspunkt i båtens lengde, fra en forhåndsbestemt tabell. Dette tallet er høyere enn det KLR-tallet båten vil få ved korrekt innmåling, så det lønner seg å være medlem av klubben, måle inn båten og få et KLR-bevis. Vi håper at dette på sikt vil bidra til et enda bedre miljø rundt regattaene våre. Mer info om dette og andre ting finnes på weben vår: www. ktkweb.org Da gjenstår det bare å oppfordre alle til å møte opp på flest mulige av våre samlinger. Det er jo alltid gøy for store og små når man først er på plass. Solen skinner, flotte båter, hyggelige mennesker og et fantastisk sosialt samvær. Vel møtt, og kos dere med siste nummer av vårt fantastiske medlemsblad så lenge! Med vennlig hilsen Christian Gude Mosk II Ring vår kundeservice på

4 ROBBE & BERKING CLASSIC WEEK 2010 Regatta i Flensburg ROBBE & BERKING CLASSIC WEEK 2010 Fantastiske forhold og flotte båter (Foto: Regattaarrangør) Jeløen med artikkelforfatteren til rors! (Foto: Emily Harris, Deltagerene samlet i Sønderborg havn i Danmark (Foto: Morten L) Jeløen seiler under mottoet så liten at hun kommer lenger enn de største og det skulle vise seg riktig den gangen også! AV MORTEN LINDVIK Etter måneder med og mye organisering, så sto vi nå der, på Kiel fergen med Jeløen bak bilen på vei til Flensburg og Classic Week Vi var skipper Gabriel Lund, Gabby blant venner, gast og skribent Morten L, en potent årgangs Jeep og da hovedpersonen selv Jeløen, behørig tidligere beskrevet i Klassiske Linjer. Kielfergen er aldri særlig spennende, men veldig mye greiere enn å seile ned. Og etter kun en time på Autobahn var vi der. Glimrende service fra Flensburg Yachtservice, men kontantoppgjør for sjøsetting, før man overhodet diskuterte stropper eller senterløft, så de hadde nok gjort sine erfaringer. Men med euro i hånden så ble det båt ut, mast opp og så var vi klare. Nye venner Til vår fortvilelse var ikke havnen i Flensburg skreddersydd til 50 cm fribord, så lykken ble tilsvarende større da vi fant Peggy Bawn, en 1894 Watson designet 36 foter, med tilhørende moderskip på innsiden. De glade irer sto klare til å ta tampen vår, og der klamret vi oss fast hele uken. Innen vi dro hadde vi fått nye venner! Alt var vel organisert på god tysk maner, men alt ispedd en vennlighet, godt humør og en service innstilling som vi sjelden treffer på disse breddegrader. Jeløen på henger greit med liten båt! (Foto: Morten L.) Mye vær Været var derimot vesentlig mindre vennlig. Det regnet alle veier og blåste så det holdt. Så første Jeløen i fint driv, med og uten toppseil (Fotos: Emily Harris, 6 KLASSISKE LINJER NR. 19 MARS 2011 KLASSISKE LINJER NR. 19 MARS

5 ROBBE & BERKING CLASSIC WEEK 2010 ROBBE & BERKING CLASSIC WEEK 2010 regatta-dag ble det landligge, selv for de største båtene, og på skippermøtet var det rørende enighet om at dette var det eneste fornuftige. Selv festen om kvelden på brygga med stort orkester, full servering og mange salgsboder regnet og blåste fullstendig bort. Her var det bare å søke nødhavn i en eller annen lokal kneipe. At det var VM i fotball og Tyskland spilte den kvelden gjorde at stemningen var meget høy, så fort man kom innendørs. Dagen etter var regnet vekk og vinden løyet noe, så her skulle det seiles. I Flensburg er det svært beskyttet farvann, så det seiles i frisk vind. Samtidig er det et mye mer sammensatt båtmateriell og mange små båter, og med til dels trangt farvann, er det mange hensyn å ta. Endelig i gang Første dag skulle det seiles distanseseilas på faste merker. Igjen var alt vel organisert, og her var det gentlemans seiling fra alle. Det er kanskje ikke så keen racing som vi er vant til hjemmefra, men tilgjengjeld så vi ingen close incidents eller skader. Og selv opplevde vi, som klar styrbordsbåt, at en 12mR i stedet for å rope seg rett til vei, slakket skjøtene i god tid og gikk bak med god klaring og hilsen fra skipper. Da føler man seg skikkelig stor. Første dag ble vi nr. 2 av de små båtene og det ble lagt merke til at vi ikke bare var der for å vise oss frem, men også for å seile regatta. Manglende toppseil på grunn av feiltredd fall terget Gabby hele veien, men at vi ikke hadde for stor seilføring var nok noe av hemmeligheten til god båtfart den dagen Party og premier Om kvelden var det igjen stor fest og denne gang var været med oss. Festen ble avholdt innendørs, så her lå alt til rette. Festlokalet var Jeløen detalj rorkult, (Foto: Morten L) en historie for seg (se eget oppslag), og hvem inviterer kanskje 800 personer på helstekt gris, fri bar og levende musikk i verkstedet sitt.jo igjen var han der, Flensburgs mest gemütliche person, som har en finger med i alt, seiler, båtbygger og sølvsmed Oliver Berking. Så var det alle seileres favoritt premieutdeling. Vi skulle hente 2. premien vår. Og midt under premieutdelingen så kommer man til spesialpremiene. Først premie til den som hadde reist lengst for å delta, og vi var spente. Premien gikk til en engelskmann, men det var nok fortjent, for han hadde tydeligvis seilt helt hjemmefra, og det kunne ikke vi påberope oss. Men så skulle det deles ut pris til vakreste båt, og jammen ropte de ikke noe som umiskjennelig lignet på Jeløen, og alle så på oss. Nest minste båt i minste klasse, blant restaurerte 12metere og allehånde vakre klassiske båter, over to hundre i tallet, men det slår ikke feil. Jeløen er som et fluepapir, i sin enkle skjønnhet og sin beskjedne fremtoning, og får utrolig mye oppmerksomhet. Vi fikk premien. At Jeløen også kom ut av samme uke som cover-girl i Classic Boat og som kalender oppslag i Robbe & Berkings store klassiske kalender for 2011 er heller ikke dårlig. Så er det noen som vil ha oppmerksomhet rundt båten sin, så er det nok en tur sydover som gjelder. Peggy Bawn og Jeløen fortøyet side om side, to gamle damer som trivdes i hverandres selskap. (Foto: Morten L) Mot Danmark Dagen etter var det avreise og vi skulle seile distanseseilas til Sønderborg i Danmark. Det var litt uklart om vi et kort øyeblikk var i internasjonalt farvann, men vi var vel egentlig mer opptatt av ikke å seile på land. Selve seilasen ble mer en eskadreseilas enn regatta. Og nok en gang sto våre irske venner klar til å ta tampen vår. Vi var liksom blitt en del av deres team. Sønderborg er en typisk dansk middelalderby, men vi savnet fort den service og vennlighet vi hadde møtt i Flensburg. Skitt samme, vi dro på byens middelalderborg med mer gratis servering og skuespill, og så fant vi etter hvert mer vennligsinnede innfødte. Neste dag, stor regatta i Sønderborg, på trekant pølsebane, men denne gangen gapte man høyt og selv 12mR seilerne hadde sin fulle hyre med å nå maksimaltiden. Vi ga oss i fornuftig tid og la kursen til havn. Og tilbake igjen Femte dag var det ny distanseseilas fra Sønderborg til Kappeln i Tyskland øst og syd for Flensburg. Regattaen ble preget av lite vind, men i klassisk seiling er det alltid noe å premiere, så det drysset over deltagerne på nytt. Og nå skulle de dele ut premie for vakreste seilende båt, og nok en gang ble Jeløen ropt opp. De kunne tydeligvis ikke få nok av den lille damen. Kappeln by arrangerte skikkelig suppefest. For EUR 2 fikk vi utlevert en skje i snor, og med den rundt halsen kunne man baute fra kneipe til kneipe og spise gratis suppe til man stupte. Men de tok seg inn igjen på drikkevarene Alle restaurantene i byen var med på dette og dette ble nok en gang en meget sosial kveld. Sjette dag var det baneseilas på indre farvann i Kappeln. Lite vind, smult farvann og med de store båtene lenger ute i fjorden kunne de små båtene virkelig slå seg løs. Om kvelden nye kneiperunder Syvende dag, ny distanseseilas, denne gang fra Kappeln til Kiel hvor vi kom rett opp i Kiel og Kielerwoche, med hele Kielerförde full av båter og selve byen på hodet. Samlingssted for de klassiske båtene var den Britiske Yacht Club i Kiel. Og så var det slutt Dagen etter hadde vi seilas inn til Kiel Yacht Club som er en opplevelse i seg selv og som om kvelden bød på en fest man sjelden ser maken til, og festen varte helt til frokost som en skikkelig avslutning. For oss var det slutt og strake veien hjem. Men regatta og seilas i disse farvann kan virkelig anbefales med fine både nautiske og turistmessige opplevelser. Ny Anker båt. På regattafest i Flensburg, i det nye båtbyggeriet til Oliver Berking, lette 2 slitne Jeløymannskaper etter sitteplass. Det var temmelig fullt, og stor stemning. Der, sa Gabby, der kan vi sitte, og så snek vi oss ned på en alvorlig stor trestokk, med grillmat og drikke. Men nysgjerrigheten tok overhånd og vi måtte finne ut hva det var vi satt på, for særlig egnet som spiseplass var det nå ikke, så det måtte være noe annet. Jo det vi satt på var starten til Johan Ankers foreløpig siste nybygg. Byggenummer 434, som jo er en 12mR, tegnet antagelig sommeren 1939, ikke så forskjellig fra Vema III. Langt var den ikke kommet i juni 2010, og Fullt hus hos Robbe & Berking, med ny Anker 12mR som reiser seg i bakgrunnen (Foto: Morten L) 2 replikaer av seksmetere bygges side om side. Når så vi det sist? "Nirvana", til venstre, "Iselin" til høyre. "Iselin" ble bygget av Bjarne Aas i 1939 og seilte senere i USA under navnet "APACHE" og forsvant på 60 tallet. Olin Stephens tegnet "Nirvana" og hun ble bygget hos Abeking & Rasmussen i Båten gikk tapt under en stor brann i Bootswerft Michelsen in Friedrichshafen ved Bodensee i (Foto: Morten L) levering er ikke før i kanskje Ryktene sier at det er den fargerike dansken Erik Larsen som har kontrahert henne. Og for dem som ikke vet det, så sier også ryktene at han fra før eier 6mR Lady Day (Ex Norna 6) og 6mR Sun Ray, Jørgen Jensens meget vellykkede replika av den gamle 6mR Sinkadus. At Larsen også skal stå bak kontrahering av en 6mR til hos Robbe & Berking forundrer ingen. Hos Oliver Berking var det til og med 2 nye 6mR under bygging i ren seriebygging. Det er begge replikaer etter henholdsvis Bjarne Her er vi vel installert med helstekt gris og alt tilbehør, men uten å være klar over det hadde vi valgt starten på nybygg av Ankers 12mR, tegning nr. 434 som spisebord. (Foto: Morten L) Aas båten Iselin/Apache og Olin Stephens båten Nirvana. Når så vi slikt sist? Selve båtbyggeriet er en meget moderne og flott industrihall med mye glass og alle fasiliteter. Dimensjonene forstår man fra enkelte av bildene og alt er skikkelig gjennomført. Spisebordet i lunchrommet er det gamle fordekket til 12mR Sphinx. At Oliver Berking selv er en av de store pådrivere i trebåtmiljøet i Tyskland sier sitt, og vi kan bare ønske lykke til. 8 KLASSISKE LINJER NR. 19 MARS 2011 KLASSISKE LINJER NR. 19 MARS

6 ROBBE & BERKING CLASSIC WEEK 2010 ROBBE & BERKING CLASSIC WEEK 2010 Peggy Bawn gjøres klar for regatta, og samtidig får man klart inntrykk av det til tider seiles i meget beskyttede farvann (Foto: Regattaarrangør) Klar for runding. Det seiles mye på faste merker. (Foto: Regattaarrangør) Skjøteføring (Foto: Morten L) Baug (Foto: Morten L) Peggy Bawn Klassiske Linjer møter en engasjert Hal Sisk i Sønderborg under Flensburg Classic Week Vi har fått lov å ligge long-side med Jeløen utenpå Peggy Bawn under regattaen. Innerst mot kai ligger moderskipet Molly Bân, en motorbåt som er verd en egen artikkel, (se G. L. Watson design Hal forteller oss om Peggy Bawn. Hun er en helt spesiell seilbåt, bygget i 1894 i Carrickfergus på nordsiden av fjorden inn til Belfast. Hun er 36 fot, tegnet av den kjente designer GL Watson, som kanskje er best kjent som konstruktør av Britannia. Han ga henne en sjarmerende storbåtdesign, som skiller henne klart fra båter bygget bare få år senere. Hun ble bygget som en Victorian fast cruiser, men har også seilt mye regatta, opprinnelig innmålt som en Y.R.A. 2 ½ Rater. (Y.R.A. var ratingsystemet til Yacht Racing Association.) Båtbygger var John Hilditch som gjorde en svært grundig jobb både i byggemåte og valg av materialer. Båten har hatt en lang og innholdsrik historie i sine første hundre år, før hun gikk inn i en tornerose søvn. Nytt liv Peggy Bawn s nye liv starter med at hun ble funnet i 2003 i en løe i nærheten av Dunmore East i Waterford, Irland og Hal kjøpte henne. Hun var da i relativt dårlig stand. Etter to mislykkede og avbrutte forsøk på restaurering hadde hun blitt liggende brakk. År med forsømmelse av det mest grunnleggende vedlikehold og dårlige lagringsforhold gjorde restaureringen til en stor oppgave. Og som alltid ender slike prosjekter opp som mye større og krevende enn man både håper og frykter. Hun ble restaurert av et team av håndverkere ledet av Michael Kennedy fra Dunmore East, Irland og hun er nå klar for 100 år til. De klarte på en utmerket måte å få frem Watsons særegne linjer og detaljer, både i skrog og rigg. Arbeidet lykkes fordi vi hadde klare planer, mye tålmodighet og nødvendige ressurser. Den kjente båtmannen Theo Rye var rådgiver for prosessen, forteller Hal. Bereist og beskrevet Peggy Bawn ble sjøsatt på ny på "Blooms Day" - 16 juni år etter første gang. Hun fikk nå et nytt liv med både turseiling og regatta, først i irske farvann, men senere i alt fra baltiske farvann til USAs østkyst. Fra Flensburg Regatta til Eggemoggin Race i Maine. Og over alt vekker hun stor oppsikt. Klassiske Linjer er langt fra det første bladet som skriver om damen. Vår venn deler så mye kunnskap med oss underveis at vi skjønner at vi ikke bare står overfor en stor båtentusiast og eier av klassisk båt, men samtidig et utømmelig oppkomme av kunnskap og anekdoter fra seilingens historie, langt utenfor hans egne hjemmefarvann i Irland. Hal er stolt av en meget profesjonell prosess og et godt resultat: Det er veldig tilfredsstillende å se hva vi har oppnådd, både i ombygging og restaurering og senere både i tur og regatta seiling. Og når man skal forsøke å gjenskape maritim historie på denne måten, så er det viktig at vi ikke mister grepet på det som er autentisk. Tegninger og detaljer Opprinnelige tegninger for relativt små båter som Peggy Bawn, med liten sannsynlighet for "etter salg service og oppfølgning, ble makulert av GL Watson & Co. Sikkert som følge av manglende lagringsplass i et kontor som hadde produsert tusenvis av tegninger, spesielt for store steam yacht prosjekter. Så en av våre første oppgaver var å måle henne nøyaktig som grunnlag for et nytt sett med tegninger, inkludert full skala tegninger. Samtidig, og like nøye, ble hver eneste detalj nøye registrert. Denne tidkrevende prosessen betalte seg utallige ganger i den endelige ombyggingen. I så stor grad som mulig søkte vi å benytte de samme prosedyrer og materialer som ble brukt i Materialvalg og kvalitet En av de mest fascinerende oppgaver var å finne tre av samme type og kvalitet som hun opprinnelig ble bygget med. Dette var ingen enkel oppgave, men, med unntak av passende emner av Rock Elm som skulle steames og bøyes, så lyktes vi. Til bordgangene i skroget, Pitch Pine (Pinus palustris), fikk vi tak i bedre kvalitet enn tidligere brukt. Så fikk Klassiske Linjer en fin omvisning i en båt som utad fremsto i meget autentisk stand, med svært mange elegante, men enkle løsninger. Innvendig dukket det opp spennende nytekning som el-hovedmotor. Men at pieteten og Watsons elegante penn var vel ivaretatt var det liten tvil om. Vi takker og ønsker lykke til videre og på gjensyn. Luke (Foto: Morten L) Fin løsning for å unngå filing fra skjøte (Foto: Morten L) Hal's hatt Å være mann for sin hatt heter det vist og vår venn Hal fra Peggy Bawn fornektet seg ikke. Ekte Tilly-Hat som så ut som den hadde tjenestegjort siden Boer-krigen var en del av grunnutrustningen. På andre slørelegg i Sønderborg regattaen ser vi noe underlig som flyter ca. 50 cm under vann. Både stilig og meget komfortabel cockpit (Foto: Morten L) Kombinert kryssholt og feste for baugspryd (Foto: Morten L) Hal s hatt støkk det i oss. Jeløen gjorde sin for alltid raskeste kuvending, båtshaken kom frem og vips så var bergingsaksjonen gjennomført, og vi var i godt driv videre. Jo da, det var Hal s kjære hatt Den ble tørket, pakket inn og overrakt som takk for at vi hadde fått ligge long-side og blitt traktert som innfødte i dagevis. Men hva hadde skjedd? Hal hadde vært på fordekk etter runding, mistet fotfeste og gikk på hodet i sjøen. Mannskapet fikk tak i ham fra hekken og han var hel om bord, men uten hatt Så gleden var til å ta og føle på da Tilly-hatten igjen fant sin eier. 10 KLASSISKE LINJER NR. 19 MARS 2011 KLASSISKE LINJER NR. 19 MARS

7 Carmen IV har fått vind i spinnakeren! Etter flere år med usikkerhet rundt eier skapet til Carmen IV har KTK nå overtatt båten og er 100% eiere! Atlantica Forsikring har meget generøst sponset overtagelsen, og er også med på laget i årene fremover, i første omgang t.o.m Planen er at båten skal brukes til å represen tere klubben i inn- og utland, og være tilgjengelig for alle klubbens medlemmer. Spesielt håper vi at unge entusiaster skal få øynene opp for klassiske treseilere, og ta del i både vedlikehold og aktiv bruk av båten. Planen er å ruste opp båten i løpet av våren og klargjøre henne til deltagelse i 8-meter VM i Flensburg til sommeren. Mer info fra Carmen-komiteen kommer på weben. Følg med! Atlantica Forsikring har også inngått en avtale med KTK om rabaterte forsikringer, dvs. at alle klubbens båter kan forsikres gjennom dette selskapet til meget gode vilkår til meget gunstig pris. Erik Vennemoe vant pris for Njord Trebåtfestivalen i Risør ordner opp! Medlemmene i KTK loves en spesielt varm velkomst til Risør Trebåtfestival i Administrasjonen lover at de vil ta hensyn til tilbakemeldingene vedrørende plassering en av meterbåtene i fjor. I en invitasjon til klubben skriver styreleder Tove Esnault at festivalen kan derfor med glede opplyse om at vi i år ønsker å samle meterbåtene i indre havn. Esnault avslutter med å si at hun håper mange av klubbens medlemmer har lyst og anledning til å besøke Under Grimstadtreffet i sommer ble Bojars Vandrepremie for spesiell innsats med bevaring av klassiske trebåter tildelt Erik Vennemoe for hans innsats for 8-meteren Njord. Erik har eiet båten i snart 20 år, og har gjennomført en totalrestaurering av henne som begynte i 1995 på Holmen Slipp v/ Zogbaum og etter hvert fullført på Sollerudstranda Kystkultursenter. Mer enn arbeidstimer er lagt ned i båten og Njord ble sjøsatt igjen i Hyggelig å få en slik oppmuntring. Det har vært mange tunge stunder underveis, men de er heldigvis nå lagt bak meg. Nå er det bare å glede seg over å være eier av en nydelig båt, sier Erik. Njord er en 8mS konstruert av Johan Anker og bygget i Vollen i festivalen med sin båt og sitt mannskap. Meterbåtene i indre havn vil bidra til et vakkert havnebilde som også vil kle årets festivaltema godt. Risør Trebåtfestival 2011 setter nemlig fokus på overgangstida mellom seilskutene og dampskipene. Hvis du melder på båten før så betaler du ingen deltageravgift! NORGES STØRSTE BÅTUTSTYRSBUTIKK FINNER DU PÅ SLEPENDEN! Slependveien 56b 1341 Slependen Tlf: Sen Færderseilas på kort bane Etter noen år med kort bane for Klassiske Treseilere, dvs. runding av Medfjordsbåen i stedet for Hollænder båen, ble det i fjor seilt lang bane igjen for de største båtene. Flere båteiere synes sjøen kan bli ganske grov her ute, og kvier seg for å ta de gamle damene med på en slik seilas. Det blir derfor kort bane igjen for klassen vår i årets Færder seilas. Vi håper dette gjør at flere av de mindre båtene stiller til start. På meldings frist er 2. mai, se no, og selve regattaen går først av stabelen helgen juni pga. sen påske/pinse. Europe Week 2014? Peter Ennals har tatt initiativ til Europe Week i 2014, 100 år etter den opprinnelige uken i 1914, den gang arrangert av KNS. Planen er å sette datoene for arrangementet allerede nå, slik at man kan tiltrekke seg flere av de større båtene, forhåpentligvis også J-Class båter. Forrige gang KTK arrangerte Europe Week i 2000 var det 130 båter som deltok, og målet nå er å få med minst like mange båter. Mulig rute blir Fredrikstad - Son - Oslo. Det etableres en egen arrangementskomité hvor KTK går sammen med Atlantica Forsikring, Seilas og KNS om gjennomføringen. Mer info på weben etter hvert. Båtbyggeriet på Sollerudstranda Kystkultursenter legges ned og står opp igjen? Den avvikles driften ved båtbyggeriet på Sollerud Kystkultursenter som har ligget under Sollerudstranda skole. Mange klassiske båter har fått god hjelp i løpet av de 15 årene bedriften har eksitert, og mer enn 20 båtbyggere har fått utdanningen sin her. Blant de største prosjektene båtbyggeriet har gjennomført kan nevnes totalrestaureringen av Flirt, 9mR fra 1912 og 8-meteren Njord. Hva som skal skje videre i lokalene er i skrivende stund usikkert, det er mulig at deler av virksomheten kan fortsette, men da utenfor skolens paraply. Den harde kjerne av båtbyggere & smed er i dialog med skolen (& kommunen sentralt) om leie av lokalene for fortsatt drift av trebåtbyggeri! Den nye båtbyggeriet vil etter all sannsynlighet ha form som et AS. Initiativtagere til nytt båtbyggeri er: Jo Borkhus, Henrik Ottersen, Erik Lund, Gustav Sletsjøe & Tor K. Torsvik. Fra venstre: TK, Henrik, Jo (Erik & Gustav var ikke til stede) LAVE PRISER STORT UTVALG MARITIM KVALITET 12 KLASSISKE LINJER NR. 19 MARS 2011 KLASSISKE LINJER NR. 19 MARS Med lidenskap for sjøen! facebook.com/maritimbatutstyr

8 Fint vær på vårtreffet! (Foto: Odd Syse) Styret informerer Et vellykket jubileumsår er tilbakelagt, årsmøtet er avholdt og 3 nye personer er på plass i styret: - Christian Gude, Formann, på valg i Heidi Helene Aasen, Kasserer, på valg i Linda Rui, Styremedlem, på valg i Tønnes Ingebrigtsen, Styremedlem, ny, valgt for 2 år - Erik Vennemoe, Styremedlem, ny, valgt for 2 år - Magne Brekke, Vararepresentant, ny, valgt for 2 år Vi har stor tro på at vi i år fortsetter med den store oppslutningen vi har hadde i jubileums året Vårsamling blir det første treffet og den faller i år i Pinsen, det vil si vi holder på den rutinen vi har innarbeidet med å ha vårtreffet helgen før Færdern. Siden dette også faller på samme tid som Sail Isegran så slår vi dette sammen, og her håper vi mange tar utfordringen og tar turen til Fredrikstad i Pinsen. Det er jo kjent som et veldig hyggelig arrangement og det kan bli veldig bra seiling som en god forberedelse til Færdern. Lørdag kveld blir det underholdning i regi av Fredrikstad Museum i båthuset hvor det blir spilt folkemusikk og chantys. Isegran vil som vanlig sørge for varme griller, samt bord og benker ved bryggene på Isegran lørdag kveld. Deltakerne må selv bringe med seg egen mat og legge på grillen denne kvelden. Alle som ønsker det kan hygge seg i felleskap så lenge de måtte ønske. Søndag blir det seilas, alle deltakere får utdelt banekart og regler for seilasen på skipper møtet. Etter seilasen oppfordres alle til å seile samlet opp Østerelven, dvs. at de som kommer tidlig over mål gjerne må seile litt rundt i skjærgården før returen begynner opp elven. Kanskje vanker det en ekstrapremie til dem som seiler helt til brygga? Det blir servering av reker og fiskekaker til de voksne, samt pølser til barna, premieutdeling, og så fest; underholdningen ved Alexander Hermansen og Rolf Stagre etterfulgt av Foghorn ved Richard Burgess m fl. Isegran setter pris på at båter melder seg på i god tid og gjerne med ca. antall deltakere for at de lettere kan beregne mat og drikke. Mer info kommer på Isegrans hjemmesider eller på telefon Færdern i vil nok tiltrekke seg flere da rundingen for KTK blir rundt Medfjordsbåen, ikke en så lang seilas som rundt Hollænderbåen, men heller en tidligere ankomst til hyggelig feiring i Horten. Treffene i sommer er i år utvidet, og først ut er Farsund etterfulgt av Ny Hellesund, en hyggelig forandring og kanskje en utfordring når det gjelder distanse, men la ikke det stoppe deltagelsen. Så blir det 10 års Jubileum hos Bergshaven i år, dette storslåtte arrangementet i Grimstad er noe som sikkert de fleste vil få med seg med aktiviteter for mannskapets små og store. Børre Bergshaven inviterer igjen KTK til treff i Trommøysund. Her blir det mange aktiviteter for hele familien og en riktig bryggefest. Kan hende vi får til match seiling ved å sette opp to lag og to båter? Risør blir en fin avslutning av sommerferien, Stor stemning under årets skattejakt! (Foto: Odd Syse) Bak f.v. Magne Brekke, Heidi Aasen, Erik Vennemo, Tønnes Ingebrightsen. Foran f.v. Linda Rui, Christian Gude. (Foto: Odd Syse) Trebåtfestivalen har satt av plasser til oss i indre havn og teama blir fra Seil til Damp. Høst samlingen er helgen etter Hollændern, men stedet er ikke endelig bestemt ennå. Så følg med på klubbens websider, her blir alle detaljer og invitasjoner lagt ut. KTK plaketten 2011 Klubben fortsetter med å utgi plaketter for deltagelse på treff og regattaene. Dette blir 3. året med plaketter og må vel omtales som en suksess som mange setter pris på. Reglene er de samme som i fjor: Oppmøte på både Vår- og Høstsamling = oppfylt krav til å motta plakett. Hvis man kun får med seg en av disse to samlingene, må man i tillegg få med seg to av følgende arrangementer: Klassisk Seilas, Færdern, Hollændern, Farsund, Ny Hellesund, Grimstad, Arendal eller Risør. Kravet er at man stiller med egen båt. Kan man ikke seile regatta på egen båt, er det ok å være mannskap på andres båter. Vel møtt! Hilsen Styret Terminliste KTK Arrangementer for Klassiske Treseilere i regi av KTK og andre samarbeidspartnere 15/2 Årsmøte KTK Årsmøtet på Sollerud, papirer ligger på webben: 10/6 13/6 Vårsamling og Sail Isegran KTK vårsamling faller på samme dato som Sail Isegran, derfor lar vi vårsamlingen inngå i det hyggelige arrangemanget Program finnes på Det vil også bli arrangert tilbringerseilas fra Son 14/6 Seilas klassiske regatta Seilas inviterer til Klassisk Seilas utenfor Dronningen mer info kommer på webben 17/6 19/6 Færdern KNS arrangerer Færdern med egen klasse for Klassiske Treseilere, påmeldingsfrist 2/5 Forandring av bane for Klassiske båter med runding Medfjorbåen 27/7 28/7 Farsund KTK treff i Farsund med Eileen II, Farsund by med ordføreren vil arrangere folkefest i havneområdet Program kommer senere på webben 29/7 30/7 Ny Hellesund KTK arrangerer treff i Ny Hellesund, Olsok feiring og fest og morro for barn og voksne. Program kommer på webben senere 31/7 1/8 Grimstad Grimstad Seilforening arrangerer Klassiskseiler Treff i Grimstad i sammarbeid med Bergshaven og KTK I år er det jubeleum så vi oppfordrer alle til å møte slik at vi kan kaste glans på arrangementet Barne seilas med Grimstadjoller, Gardenparty etc Grimstad Classic Regatta (Gunderstart) Nærmere program kommer senere 2/8 3/8 Trommøysund Børre Bergshaven inviterer KTK til fest i Trommøysund. leker for barna, krabbefisking og grilling, hvis mulig arrangeres det også regatta 4/8 7/8 Risør Risør trebåtfestival inviterer Klassiske Treseilere, Påmelding på 27/8 28/8 Hollændern KNS og Son seilforening arrangerer Hollenderseilasen. Se eget program fra KNS; Påmeldingsfrist 19/8 2/9 4/9 Høstsamling Det blir i år som i fjor Høstsamling med regatta; eget program på KT- Kweb senere. Det blir i år som fjor; Årets klassiske robåt konkuranse så her oppfordres det til å ta med kutter jollene (fratrekk i KLR for de som har med) 15/10 Bruktmarked og Jugekveld KTK arrangerer Klassisk Bruktmarked på Blommenholm og Jugekveld på Rorbua! Bruktmarked- Blommenholm Lørdag kl Jugekveld-Rorbua Lørdag kl 19 19/11 Julebord KTK julebord på Blommenholm Program og påmelding kommer på webben senere Mange nye båter på høsttreffet i 2010! (Foto: Thomas Tovang) 14 KLASSISKE LINJER NR. 19 MARS 2011 KLASSISKE LINJER NR. 19 MARS

9 Den fordømte jolla Lydia med kutterjollen på slep. Om Kirsten og Bengt noen gang har ytret seg om jolla sin på denne måten vites ikke (Foto: Odd Syse) Overskriften er identisk med navnet på en slepejolle, observert gjentagende ganger i Middagsbukta for mange år siden. Navnet var skrevet med store røde bokstaver på hver side av den hvite farkosten, og viste at eieren nok hadde en smule anstrengt forhold til moderskipets vedheng. AV FREDRIK DENNECHE Dette var han neppe alene om, for alle med fartstid fra før gummijollenes tid, husker den stadige dunkingen i fribordet og hakkingen opp under hekken. Og for ikke å snakke om det store grøsset over Rakke under en heftig lens, da jolla forsvant, tilsynelatende under båten et sted, for så å dukke opp igjen, i det den tok et par runder rundt seg selv i horisontalplanet. Det var da man trodde at enten ryker slepetauet, eller så røskes stevnen ut. Den kunne til og med velte. Gang på gang. Men det gikk som oftest bra. I hvert fall etter at hampetauet gikk ut av bruk. Inntil 1970-tallet, lå ennå flertallet av våre seilbåter på svai, det være seg i hjemmehavnas bøye, eller i feriehavnene langs kysten. Mange motorbåter og særlig de store. Uten jolle ble det tungvint. Jeg husker da far kjøpte familiens første båt. Den lå i ferdig oppusset stand på vannet, men det fulgte ikke jolle med. Ikke hadde den motor heller, hverken innenbords eller utenbords. Året var 1950, så det var ikke uvanlig. Båten var en svensk skjærgårdskrysser av ukjent herkomst, fortøyd til en bøye inne i gjørmebukta ved Blommenholm båtforening. Oppsynsmannen hadde en liten pram for jolleløse som oss, og med den kom vi oss ut til farkosten der den lå i god avstand fra land. Det var noe fikkel, for prammen måtte til lands igjen før vi tok av. Og plukkes opp igjen når vi kom hjem igjen. Men oppsynsmannen var en vennlig sjel, så vi fikk låne med oss prammen av og til. Takket være det, lærte jeg forøvrig å ro. Bak båtforeningens lille gule hus, lå det en nydelig kutterjolle med bunnen i været og tørket i sommersola. Lakkert mahogny med hvitmalt bunn, men den var sliten. Bordsprekker var forsøkt tettet med seildukstrimler, festet med kopperstifter og overmalt. Det var lenge siden den hadde vært sjøsatt, og var vel egentlig på vei til bålet. Men etter at en femtilapp byttet eier, var den sikret et videre liv. Jolla, som var rundt 9 fot, kom hjem på lastebil. Alle bunnbordene måtte ut, og nye furubord samt kopperklink ble bragt til veie. Ask til en del nye ribber også. Jeg ble utnevnt til en noe motvillig håndlanger og motholder. 8 år gammel, syntes livet ble ganske kjipt akkurat da. Lite ante jeg at det var bare begynnelsen. For fars prosjekter ble bare større med årene som kom. Våren 1952 hadde far en ny båt klar for sjøsetting. Det var en 52 kvm. krysser tegnet av Anker og bygd av Ole K. Haabestad, Fevik, i Seilnummeret var N 8 og vi syntes den var svær. Særlig så lenge den sto inne i det gamle jernstøperiet på Saraholmen, rett overfor Høvik Verk (i dag Det Norske Veritas). Denne gangen fulgte det jolle med, en drektig furujolle med akterspeil av eik. Hjemmehavnen vår var da blitt Strand i Holtekilen (Bærum). Så snart oppsynsmann Bråthen hadde lagt ut bøyer og moringer samt satt opp småbåtbrygga, var båtsesongen i gang. I de dager ble bøyer og moringer lagt på land hver høst, mens pelebrygga der jollene lå, ble tatt av isen. Den måtte Bråthen sette opp igjen hver vår. Alt i tillegg til å være kinomaskinist i Sandvika på kveldstid. Av småbåter ved brygga gjennom årene, svarte 8-10 stykker til betegnelsen kutterjoller eller slepejoller. De var ulike i størrelse og fasong. Noen de rene perler, andre av typen myrbjønner som fortjener å forbli glemt. Mahognyjolla til Erling Nielsens store Herbern-spissgatter Skagerak lå der i fra før. Den var fin i pussen, mørk i fargen og hadde fire åregafler av metall. Linjene var fyldige og borget for god bæreevne. Men den virkelige elegante, også den i mahogny, kom til et par år senere. Med sine slanke linjer og hjerteformete akterspeil, tok den luven fra alle de andre. Den sto godt til moderskipet sitt, den lakkerte 30 kvm. spissgatteren T 9, tegnet av Erling Kristoffersen og bygd i Vollen i Men mahognyjollene lakk. Det gjorde ikke furujolla vår. Nå var ikke jolla bare til transport til og fra land, eller til å gi den oppvoksende slekt det grunnleggende sjømannskap. Den var livbåten. Hverken mer eller mindre. Hvor effektiv den var i den rollen, kan man saktens spørre seg. Men den var faktisk påbudt å ha med seg på dekk i visse sammenhenger. Håndboka for KNS fra 1924, gir eksempelvis følgende føringer for dem med størst tonnasje: Enhver baat som er over 12 meter efter den internationale maaleregel eller 14 meter l.v.l. skal paa dæk føre en brukbar jolle (-). Jollen skal være klar til øyeblikkelig bruk og aarer skal være fæstet i den. Byggereglene for en brukbar jolle (les livbåt) var imidlertid svært enkle. Fartøyer med vannlinje mellom 14 m (12m R) og 17 m kunne nøye seg med en jolle med lengde/bredde mål på 3m (10 fot) x 1,30m (4 fot og 3 tommer). Det var ikke rare greiene når antallet mannskaper under kappseilas oversteg10 personer. Videre het det: Dybde ved ¼ bredde fra indsiden av huden til overkant av relingen:0,48 m (19 tommer). Med dette mente regelgiverene å ha sørget for en jolle med tilfredsstillende oppdrift. For fartøyer med vannlinje mellom 17 og 20 m, var jollestørrelsen 3,35m (11 fot) x 1,35 m (4fot og 5 tommer). Dybdemålet 0,50 m (20 tommer). Mega-yachter lenger enn 20 m i vannlinjen skulle ha en jolle på 3,70 m (12 fot) x 1,40 m (4 fot og 7 tommer). Dybdemålet det samme som for 11-foteren. Etter at de årvisse havkappseilasene ble institusjonalisert fra midten av 1920-årene og framover, var det påbudt med jolle på dekk, uansett fartøystørrelse. De første årene, den gang 50 fot var en passe beskjeden dekkslengde, bød ikke det på noe problem. Det var dekksplass nok. Så da Fife-båten Halloween, a cruising 15-meter på drøye 71 fot satte Fastnet-rekord i 1926, lå det to joller på dekk. En plassert over akterlugaren mellom cockpiten og nedgangskappen. Den andre lå rett aktenfor masten. Nevnte rekord stod forøvrig helt til 1939, og enda da hadde både Dorade og Stormy Weather forsøkt seg i mellomtiden. Halloween ble senere kjent i Oslofjorden som Magda 12 og i USA som Cotton Blossom 4. Fastnet-været året etter var overhendig. Av 15 båter som krysset startlinjen i Cowes, fullførte to. Blant de andre 13, var den britiske skonnerten Morwenna. Den brøt fordi jolla slet seg og skadet en mann alvorlig, i det den ble slengt bortover dekket. Dramatisk var det langt fra for Halfdan Hansen og hans Son-10-meter Tamara 10, da han deltok i Gotland Rundt. Han var med både i 1939 og Men uten genova-fokk, var vindstyrken for liten til å blåse ham inn i teten. På et fotografi fra starten i 1950, er ekvipasjen lett å kjenne ut fra seilnummeret F 20. Og her kan man tydelig se mahognyjolla hans ligge på dekk med den hvitmalte bunnen i været og akterspeilet mot masten. Den passet akkurat mellom denne og nedgangskappen. Men nå var det mange som ikke hadde det så lettvint som ham. Minstegrensen for deltagende båter i Gotland Rundt ble i 1950 senket fra 5 til Mange av de originale kutterjollene hadde 2 sett med åregafler. Var jolla tungt lastet med for eksempel store seilsekker, eller herskapet lot seg ro, da satt gjerne roeren helt forut. Derfor denne løsningen. Jollene hadde ofte firkantete fendere av seilduk med most kork inni hengende langs ripa. En tommelfingerregel var at når disse fløt i vannskorpen, så var jolla tungt nok lastet. For at baugen på jollene ikke skulle lage stygge merker i skutesiden, hadde de en spesiallaget fender av seilduk brettet over stevnen og ut langs esingen på hver side av denne. Den var også fylt med most kork. 16 KLASSISKE LINJER NR. 19 MARS 2011 KLASSISKE LINJER NR. 19 MARS

10 5 fine kutterjoller på høsttreffet 2010 (Foto: Odd Syse) 2,5 ton, dvs lengden kunne krype under 30 fot. Og jolla? Den ble rett og slett i veien. For ut over på 40- og 50-tallet ble det vanlig med doghouse, så jolla lot seg som oftest ikke lenger plassere på hyttetaket. Alternativet ble foran masten, med de ulemper det medførte. Og jolla krympet nå til trau, med speil både foran og bak. Bare en farkost med den fasongen var i stand til å bære to voksne personer, uten å overskride en lengde på 7 fot. Da ble det også mulig å bære den over ryggen som et skilpaddeskall. En annen løsning, var å senke jolla ned i dekket slik at den utgjorde cockpiten. Sven F. Meyers Nora 6 bygd i 1954 etter Cecil Stephansens tegninger, hadde opprinnelig den løsningen. Hvor kjapt en slik kunne sjøsettes i en nødsituasjon langt til havs, kan man jo lure på. Nå hadde riktignok Nora dekksplass til en ordinær jolle, men Steph. likte å lansere fikse løsninger. En annen som hadde en slik cockpitjolle, fant at den fungerte greit for påhengsmotor. Men da han ble spurt om hvordan den var å ro, kom det tørt: Akkurat som å ro en cockpit! Nå viser det seg at Stephansen var i godt selskap. Charles Nicholson fra Camper and Nicholson i Gosport, med J-båter og mye annet snadder på samvittigheten, han hadde også gjort det. I 1912 sjøsatte han Istria, antagelig den raskeste 15m R som er bygd. Men med sine lange overheng og hule linjer i begge ender, var skroget mildt sagt spesielt. Det var også riggen. Mast og stang var føyd sammen på samme måten som partene i en fiskestang, og stivet av med vant stag og salingshorn på en måte som var ganske revolusjonerende på den tiden. Og stangen var så lang at toppseilråen ble overflødig. Man mente riggen hadde et like sinnrikt barduneringssystem som de høye radiomastene til Marconi Wireless Telegraph Company. Firmaet sto for den nylig etablerte trådløse kommunikasjonen over Atlanterhavet. Derved oppstod begrepet marconirigg. For å spare dekksplass og redusere luftmotstanden, lot Nicholson bygge en jolle tilpasset cockpiten, og med noe som lignet en hattebrem skrudd fast på esingen hele veien rundt. Jolla fylte da hele cockpiten, hengende i bremmen som lå an oppå cockpitkarmen. Under seilas rommet den eieren, skipperen og gjestene. Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at cockpitens langsider var ganske buet, så cockpitjolla fikk litt båtfasong. Istria var blant de store meterbåtene som kom under norsk flagg i løpet av krigen Flertallet av disse ble imidlertid flagget ut igjen så snart etterkrigsøkonomien tvang i gjennom en betydelig lavere sigarføring. Men Istria ble igjen. Skipsreder Rudolf Olsen hadde henne i mange år innen Hirdmarinen tok over, og seilte den daværende yawl-riggen hennes overbord en gang under okkupasjonen. Siden ble hun bare liggende inntil Brødrene Andersen, Vikane i Hankøsundet, hugget henne opp i tiden etter Norsk Maritimt Museum (tidl. Norsk Sjøfartsmuseum) har på sitt fjernlager i Horten liggende en 12 fots mahognyjolle. Noe sliten, men stort sett hel. Den har engelsk byggeskilt og skiller seg ut med sin fyldige, rundgattede akterende. Fasongen var slett ikke uvanlig for større engelske kutterjoller. De var riktignok dyrere å bygge enn dem med speil, men det ble utlignet ved at de var bedre i sjøgang. I farvann med mer utsatte ankringsplasser enn vi er vant med, var det viktig. Ved roing mot land gjennom brenninger, brøt ikke sjøene like lett inn over akterenden som på de speilbygde. Men den var litt ugrei å legge på dekk. Uten ekstra understøttelse, ble den liggende å vippe på stevntoppene. Jolla ble for mange år siden gitt til museet av Sophie Helene Wigert, Rudolf Olsens datter. Det er en mulighet for at den var blitt liggende igjen etter Istria. Eller den kan ha tilhørt Watson-kutteren Bona fra 1897, den eneste ekte big class racing-cutter som har hørt hjemme i Oslofjorden. Hun var nemlig også Olsebåt en stund. Det er smått med norsk litteratur om kutterjoller. Utenlands er det imidlertid noe å finne. Den britiske skipsingeniøren og båthistorikeren John Leather ga i 1973 ut boka Clinker Boatbuilding. Her beskriver han i detalj bygging av joller. Han utstyrer dem riktignok med rigg og senkekjøl, men utover det, er de i nesten identiske med kutterjollene slik vi kjenner dem. Den amerikanske seileren og skribenten Donald Street, gir i sitt tobindsverk The Ocean Sailing Yacht en innføring i temaet joller. Han hevder at kjente verft som for eksempel Herresehoff, Lawley og Camper and Nicholson, tilbød joller etter standardiserte tegninger og i størrelser etter behov. De var klinkbygde, men kunne unntaksvis leveres i kravell. Selv hadde han lenge en mahognyjolle bygd av en Ned Williams på Isle of Wight, og som han mener var den ideelle trejolle. Etter bilde og beskrivelse, var den som en av våre. Med den som utgangspunkt, påstår han at følgende må til for at roopplevelsen skal bli optimal: -Årene bør være av ask. De kan da gjøres smekrere enn gran-årer, noe som gir mindre luftmotstand. Årelengden bør være to ganger jollas bredde pluss 150mm. Da blir det åretak med virkelig kraft i. Etter dette skal altså en 10 fots jolle utstyres med 2,75 meter lange årer! Akkurat det synes undertegnede er litt drøyt. Avstand fra tofte opp til esing ca. 178 mm Tofta bør være drøye 300 mm over dørken Avstand toftekant akterover til åregaffel omtrent 280 mm. De som er så heldige å være i besittelse av en kutterjolle, kan jo se etter om målene stemmer. Ennå finnes en og annen jolle med halvsirkelformet utsparing på toppen av akterspeilet, men er det noen som kan vrikke lenger? Som det ble sagt i en tid da man tok litt lettere på ting: Det er den eneste måten å manøvrere en robåt på, mens du holder en ølboks i en den ene hånden. Et tips til den som vil lære, men mangler utsparingen akter, og kvier seg for å gjøre inngrepet, er å montere en åregaffel. Den kan eventuelt demonteres igjen. Husk at årebladet skal være på tvers av båtens lengderetning ved start og videre ved begge ytterstillingene. Vrikking er en ferdighet som tar tid å lære, men øvelse gjør som kjent mester. De jollene som er observert i dagens meterbåtmiljø, synes alle å være litt forskjellige. Det tyder på at mange byggere har vært involvert. Men hvem var de? De færreste festet byggeskilt i jollene de leverte, så her det duket for mye gjetning. Anker og Jensen skal eksempelvis ha bygd joller. Men er det noen som med hånden på hjertet kan peke på en jolle og si: Joda, den er fra Vollen! Eller hvem kjenner navnet på skomakeren fra Bekkelaget som bygde så mange fine joller, og hva kjennetegnet dem? Nok et spørsmål er om de større verftene alltid bygde de jollene de leverte. Kunne de benytte seg av underleverandører? Det skal godt gjøres å finne noen som har disse svarene i dag. De båtbyggerne, slippfolkene og seilerne jeg snakket med for 20 år siden og mer, var født en gang mellom 1890 og De er naturlig nok ikke tilgjengelige lenger, og jeg tenkte ikke på å stille akkurat de spørsmålene da jeg skulle. Imidlertid er det et verft som har etterlatt seg tydelige spor, og det er Christiania Slip og Baadbyggeri ved sin indehaver G. A. Aarseth. Verftet lå på Brandskjæret ytterst på Filipstad, litt øst for anløpskaia til Colorline. Brandskjæret var en holme bebygget med diverse treskur, og med en vaklevoren gangbro som eneste landforbindelse. Skjæret forsvant i forbindelse med den store havneutbyggingen rundt 1920, og verftet flyttet til Nakholmens nordside. Da Aarseth gikk bort på begynnelsen av 50-tallet, ble anlegget revet, så der er intet å finne. Sett med dagens øyne, er verftet mest kjent for å ha bygd R/S Christiania i Men det leverte også søsterbåtene Elna og Geisha, de to første norskbygde seilbåter med stålspant. Året var 1898, og samme sommer er den førstnevnte Eier Lengde Bredde Akterspeil avbildet i Narverød, så og si omgitt av kutterjoller. I 1916 sjøsatte Damsgaard Baatbyggeri og Motorforetning den 52 for store motorkrysser Faun. Bestiller var Bergensrederen Einar Michelsen, sønn av den heller kjente Christian M. Med båten fulgte en nydelig fots mahognyjolle. Både krysseren og jolla kan i dag beskues på Hardanger fartøyvernsenter. Førstnevnte er på det nærmeste gjenoppbygd, og ser ut som ny. Det gjør også jolla, men den er bare pusset opp. Akterut er det skrudd på et godt synlig byggeskilt av støpt metall. Her går det fram at jolla er bygd av Christiania Slip og Baadbyggeri. På 1980-tallet jaktet Hroar Dege på en jolle passende til sin hederskronte Marie fra I Moss fant han et slitent restaureringsobjekt, men Materiale Moderskip 1 Knut Sørensen Ca. 6 ft Isegran 2 Axel Olsen Ca. 6 ft Furu/Eik Stella Maris 3 Østfold Museum 2,15 1,00 Gran/furu 4 Carl Håkon Svenning 2,30 1,07 0,75 Ilmen 5 Magne Brekke 2,52 1,04 0,72 Oregon P Apache 6 Kjell N. Andersen 2,60 1,15 Mahogny Raak 7 Christian Gude 2,90 1,21 0,79 Mahogny Mosk II 8 Bjørn Bergshaven 2,93 1,24 0,94 Mahogny If 3 9 Odd Syse 2,96 1,20 0,80 Mahogny Pandora 10 Fredrik Denneche Ca. 3,00 Ca. 1,20 Mahogny Cory 11 Magnus Lindgren 3,10 1,20 0,75 Mahogny Nirvana 12 Rolf Hillestad 3,10 1,20 0,75 Mahogny Martha 13 Jan Haugerud 3,10 1,25 0,85 Mahogni Marina 14 Torstein Arisholm Ca. 3,00 Furu/Eik 15 Bengt Danielsen 3,10 1,30 0,86 Mahogny Lydia 16 Jan Erik Tangvald 3,10 1,24 0,80 Mahogny Arabella 17 HMK Harald 3,23 1,27 0,765 Mahogny Sira 18 Carl Håkon Svenning 3,45 1,30 Mahogny Ilmen 19 Johan Falchenberg 3,70 1,40 Mahogny Rollo IV 20 Sigurd Coats 3,70 1,40 Mahogny Britannia 21 Erling Storm Ca. 13 ft Mahogny Eileen II 22 Mobil Oil Mahogny? 23 Fam. Dege? 24 Schmedling???? Mahogny Bygdøy?? 25 Brødr. Braathen m.fl Mahogny Storm 26 Asker Museum Storm 27 Hardanger Fartøyv. Faun 28 Østfold Museum 3,64 1,34 0,90 Eik 29 Larvik Sjøfartsmusem 10 ft 30 Bauer Mahogny Kristina Denne listen er laget med utgangspunkt i hva vi vet eksiterer pr. i dag, men vi vet også at det finnes flere kutterjoller der ute, og tar gjerne i mot informasjon og bilder av disse. med byggeskiltet fra Brandskjæret intakt. For en 10 års tid siden dukket det opp enda en jolle med samme skiltet. Den ble gitt til Norsk Maritimt Museum, og er så vidt jeg vet vært utlånt til Lysaker kystkultursenter for kopiering. Alle tre er velproporsjonerte, støe robåter. Selv om de er ganske brede, og heller ikke så lettbygde som mange av de senere, gir de et elegant inntrykk. Hankøsund Slip og Båtoplag i Vikane bygde mange joller. Bedriften drev Anton Gabrielsen sammen med tre av sine sønner. Den ene av dem, Karl, var snekkerkyndig og bygde joller. Men noe byggeskilt derfra har ikke vært observert. Men vi vet at han bygde ny jolle til Halfdan Ditlev-Simonsens Son-10-meter If 3. Det var på slutten av 1940-tallet etter at den gamle var rent i senk av en 19,5 kv.meter. I senere år bygde han flere slepejoller tilpasset påhengsmotor. De fikk mer bæring akter, ved at akterskipet hadde største bredde i vannlinjen. På spørsmål om det fantes tegninger, svarte Karl: Nei, de var bare proforma. Men en og annen jolletegning er å finne i Norsk Maritimt Museums tegningsarkiv. Etter Colin Archer finnes det tegning til en av de større. Den er datert 1898 og ble levert sammen med den store klipperkutteren Betchen samme år. Også i arkivet etter Sigurd Herbern finnes det en jolletegning. Den ble benyttet til et nybygg utstilt på Sjøen for alle. Men det var ennå mens utstillingen holdt til på Sjølyst. Så det begynner å bli lenge siden det og. Kilder: Gotland Runt. Havkappsegling under et halvt sekel. Hiscock, Erik C.:Cruising under sail Jensen, Jens Kusk: Sømandskab for baade og lystfartøjer og motorbaade. KNS: Haandbok 1924 Londsdale Library, The Nicholson, John: Great Years in Yachting Street, Donald: The Oceansailing Yacht, Volume 1 & 2 Dette kan jolla også brukes til med hell! Nedkjøling av øl under årets regattauke i Flensburg. 18 KLASSISKE LINJER NR. 19 MARS 2011 KLASSISKE LINJER NR. 19 MARS

ring;tmiljøet, de oppgraderte en knarr eller en 6-meter som i utgangspunktet kanskje kostet en tusen, til noe større og litt dyrere. Snittprisene for de klassiske båtene over 45 fot som har vært avertert i år har ligget på over 1 million, og at det er investert langt mer enn forlangende i båtene av kroner og arbeid, er hevet over en hver tvil. Selv om prisene har blitt redusert etter hvert som sesongen har gått mot slutten, så er det et mye større sprang i dag enn tidligere å anskaffe seg en stor klassisk trebåt. For en knarr i bra stand koster fremdeles ikke mer nå enn den gjorde for 20 år siden. Og da blir spranget stort til en million eller der omkring. Men hva er en båt verd? Det markedet er villig til å betale? Og hvor er markedet? Hvem er det som skal kjøpe båtene våre, hvordan klarer vi å skape et marked? Først og fremst ved å tilrettelegge for rekrutteringen ved å gjøre båtene våre tilgjengelige for flere seilere. Vi må vise oss frem for et større publikum og ikke minst skape et åpent og levende miljø. Vi må få flere til å være med. Det siste har KTK jobbet aktivt med i flere år, og endelig ser det ut til å bære frukter. 16 båter var med på årets høstsamling, hvorav flere var førstereisbåter. Men sammenlignet med da det var som best på 90-tallet, så er 16 båter ganske lite. Hva med utlandet? Hvordan er markedet ute? Større enn i Norge, men litt annerledes. I resten av Skandinavia og Tyskland, som er de landene det kanskje er mest naturlig å sammenligne seg med, så er det som hos oss. Det er stort sett vanlige entusiaster som eier og seiler, gjerne familier som også bruker båten i feriesammenheng. Men oppslutningen er helt annerledes: På Sundby Stævne i Danmark kunne man melde om 65 fine træbåde og i årets samling i Tyskland var det med mer enn 250 båter! (Hvorav 1 norsk, se artikkel om Jeløen annet sted i bladet.) I Middelhavet er det veldig annerledes. Båtene er større og drives på en annen måte. Det er mer penger til stede. Eieren eier, og har ofte ikke så mye å gjøre med båten i det daglige. Det overlates til profesjonelle, både når det gjelder vedlaxU men gir også status, noe de er opptatt av der nede. Det er ikke vi i samme grad. Kanskje vi burde være det? Men betyr det at det blir feil å selge båtene våre ut av landet, hvis det ikke finnes kjøpere her, hvis det ikke er et marked? Det blir for enkelt å si ja. Det viktigste er tross alt at båtene finner en trygg havn, med mennesker som kan og vil ta vare på dem. Aller helst her hjemme selvfølgelig, men er det ingen her, så er det ingen her. Derfor må vi sammen sørge for at det er noen her, det er et felles ansvar, det handler om å ta vare på vår kulturarv. Det handler om at noen skal forvalte vår kjærlighet videre. Så får heller noen av båtene ta seg en utenlandstur i ny og ne. Alle båter er jo alltid til salgs. Ha en riktig god sommer, og seil forsiktig! Odd Syse Redaktør

3 TWM Rekalmebyrå - febr-2011 Formannen har ordet: Vi har gjennomført et flott år med feiring av KTKs 20 års jubileum. Vi startet friskt ut med en super vårsamling etterfulgt av et tett sommer program med feiring på alle arrangementene, og avsluttet det hele med en skikkelig fest på Dronningen i november i fjor. Men KTK hviler ikke på laurbærene av den grunn, nei vi går inn i det nye året med en frisk start og overtar nå 8-meteren Carmen IV helt i KTKs eierskap fra Med nye støttespillere på laget, der iblant Atlantica Forsikring, ble det hele muliggjort, etter iherdig arbeide på sponsorsiden av Peter Ennals. Vi har flere medlemmer som ønsker å bidra i en aktiv rolle rund Carmen IV, dette er flott og vil skape mye ny og god PR rundt klassisk treseiling i Norge. Men det arbeides også intenst på historisk nivå hele tiden og i dette nummeret blir det publisert en kutter-jolle artikkel som det har vært jobbet med i flere år. På laget har KTK fått med vår ikke ukjente ex-riksantik